Erase and rewind

Det er noe med å ta et skritt tilbake for å komme fremover. Jeg har lenge tenkt en del tanker om dramatisering av historien for film eller TV. Etter tre svært interessante og lærerike kvelder sammen med Harry Guttormsen og en 5-6 engasjerte kursdeltakere (Takk, takk!!!) , der vi gikk inn i historien med et dramaturgisk perspektiv, ser jeg at det oppstår noen komplikasjoner som egentlig ikke har med selve historien å gjøre. Det som er sikkert er at denne historien ikke har kommet til meg for at jeg skal skape negative følelser hos noen i slekten. Derfor ser jeg at jeg kanskje må behandle stoffet på en litt annen måte enn jeg kanskje hadde tenkt.

Når jeg ser tilbake på hvordan jeg begynte å lete etter historien, og hvordan så ting dukker opp mens jeg leter, ser jeg at dette kanskje kan være en interessant inngang for å fortelle den. Dermed blir kanskje dokumentarsjangeren mer riktig å tenke på. Jeg skal nå sette meg ned og tenke i gjennom fokus og vinklinger, men jeg har allerede en idé på hva det kan være jeg ønsker å oppnå med å lete. Min mor har blitt en fin diskusjonspartner i denne prosessen, hun har jo inngående kunnskap til hva det handler om – selv om ting noen ganger blir litt for sårt for henne å lese om. Hvordan min oldemor døde har for familien alltid vært den triste tingen man egentlig ikke snakket om, men alltid vendte tilbake til. I dag satt mamma tilfeldigvis barnevakt her, så jeg måtte derfor bare lufte noen tanker med henne da jeg kom hjem. Det jeg i hvert fall ser at man må ha en viss avstand til stoffet for å klare å behandle det.

Jeg er i hvert fall svært takknemlig for den muligheten jeg har fått, og gleder meg virkelig til jobben videre!