Jakten er over. Historien fortsetter.

Det har vært en lang sommer, og jeg synes den har vært god. Og rar. Og vanskelig. Og frustrerende. For det er krevende å ikke bare skulle endre fokus og skrivemåte, men også intensjon og motivasjon for et nytt skriveprosjekt. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare kunne fortsette med det jeg var så godt i gang med, fortsette med romanen om min bestemors liv? Nei, det kunne jeg rett og slett ikke, det føltes ikke riktig, og det handler om at alt er i prosess hele tiden.

Helt siden mine første tanker etter å lete opp denne familiehistorien har jeg hatt en følelse av at jeg gjorde det av en spesiell årsak, og det var ikke fordi jeg hadde en drøm om å bli forfatter. Allikevel bestemte jeg meg for å fortelle historien, og jammen har det vært mange rare idéer underveis om hvordan jeg kunne gjøre det. Hele tiden her jeg hatt en helt spesiell dragning etter å lete etter fakta som kunne underbygge historien, finne de glemte historiene og de underlige detaljene. Finne hemmelighetene, rett og slett. At jeg til slutt fant det jeg lette etter i en støvete, gammel mappe i Riksarkivet kan du få vite litt om her.

Skriveverksted med nødvendige ingredienser: En nesten ny mac, et godt skrivebord, nykokt kaffe, en skvett rødvin, inspirerende utsikt og enkel tilgang til lettbestigelige fjelltopper. Trenger man noe mer da?

Jeg innrømmer glatt at det har gått ei kule varmt under topplokket i sommer. Fintenking og grovtenking, frustrasjon og lysende øyeblikk. En uke med skriveverksted på fjellet i fred og ro ga meg en pangstart på den nye vinklingen, men da jeg kom hjem ble jeg skrekkelig usikker på alt jeg hadde gjort. En kveld midt i august ble jeg spurt om hvordan det gikk, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg, som hadde snakket på både innpust og utpust om dette prosjektet i et par år holdt på å begynne å grine der jeg satt. Det er vondt å være ute av flyten…

Heldigvis var det ei klok venninne som sa at hun var så glad for at jeg fikk oppleve en slik nedtur, for da måtte jeg virkelig jobbe med intensjonen min om hva dette skulle bli og hvorfor jeg måtte fortsette. At jeg plutselig skulle komme på et boktips jeg fikk før sommeren har vært svært viktig i denne prosessen. Og etter mye frustrasjon kjenner jeg at den gode følelsen endelig er på plass igjen. Nå har jeg en plan som jeg tror på – og et prosjekt som jeg skal fullføre. Det store bildet blir klarere og klarere for hver dag. Det er en annen historie enn det jeg trodde som skal fortelles, og den handler om noe som er viktig for oss som lever i dag: At vi noen ganger må gå tilbake i fortiden for å finne det som kan hjelpe oss med å forstå hvem vi er og hvordan vi skal leve våre egne liv. Endelig kjenner jeg at jeg kan få oppfylt den grunnleggende intensjonen jeg hele tiden har hatt for å lete etter denne historien, budskapet jeg har på hjertet.

Tusen takk for alle gode ord og inspirerende tilbakemeldinger jeg har fått underveis på denne lange ferden. Jeg tror at jeg har funnet det jeg lette etter, og derfor er på en måte jakten over også. Allikevel gleder jeg meg stort, for det er nå det virkelig begynner.

Reklamer

3 kommentarer på “Jakten er over. Historien fortsetter.

  1. Gro@tellreklame.no sier:

    Dette blir spennende! Men snyt oss nå ikke for historien og det du fant ut om mormor og Siam! Flætt dæn inj. Lykke til videre med starten.

  2. Camilla sier:

    Masse lykke til videre, kjære Lena :-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s