The Memory Lane

Tenk at en brun, liten støvete koffert kan være så spennende og tiltrekkende, plutselig nyoppdaget etter 12 år under et skrivebord et sted på landsbygda i Østfold. I denne kofferten ble det meste av innholdet i bestemor Randis gamle skatoll oppbevart i påvente at man engang hadde tid, ork og mulighet for å gå i gjennom innholdet. Slike anledninger er seig materie, de dukker sjelden opp. Kofferten står der ennå. Jeg fikk en sniktitt før jul, men tante Rutt og jeg var enige om at her trengte vi å bruke litt tid. At det var et understatement, oppdaget vi så snart vi begynte å fordype oss i innholdet.

Vi fant gamle brev fra gamle tanter. Brev fra en ensom ektemann som savnet sin hustru som var på reise til hjemtraktene sørpå. Innkalling til bestefar fra Ortskommandantur i Stamsund i 1942, stemplet med hakekors og tysk ør, om straksens å melde seg for statusoppdatering av kjøp og salg av drivstoff fra den lille butikken på brygga på Barstrand i Lofoten. Kjente det grøsset litt ekstra i nederste ryggvirvel da. Da var det litt morsomt å finne attesten fra september 1945, undertegnet av lensmannen, at bestefar hadde hatt en god nasjonal holdning, drevet motstandsarbeid OG hatt radio under krigen.

Bilder! Minner fra tiden med kveitefiske i Prince Rupert i Canada. Skjelmske blikk fra blyge piker til staute karer med sixpence, snadde og bukseseler. Sepiafargede fotografier av slektninger på Sørlandet og i Amerika. Et bilde av en far ved kisten til sin dødfødte sønn.

Jeg er ennå ikke i gjennom alt. Må fordøye ting underveis. Dette stoffet tar meg, gir meg innsikt og forteller en enda bredere historie enn den jeg trodde jeg allerede hadde funnet. Det fineste jeg har oppdaget er en bekreftelse på noe jeg egentlig har hørt om, men ikke har tenkt at betød så mye som det jeg tror det gjør nå. Det er en deilig tanke å ta med seg inn i det videre arbeidet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker å vandre på denne minnestien!