Bestemor het Randi og bodde i huset ved siden av oss. Hun hadde kjøpt huset usett i 1968, for hun stolte på at datteren og svigersønnen hennes hadde greie på slikt. Selv hadde hun vært lærerinne i Lofoten i mer enn 40 år. Bestefar døde brått i 1964, og siden det var hun blitt pensjonist. Da var det fint å kunne bosette seg i nærheten av familien. To av døtrene hennes hadde funnet veien til Råde i Østfold, den ene var min mor.
Min første skolegang
Jeg var stadig på besøk hos bestemor. Lærerinne-genet hennes var absolutt inntakt, og vi barnebarna gikk selvsagt på Bestemorskolen. Jeg var ivrig, og hørte også mye på bestemors fortellinger fra den gangen hun var barn. Om reisene rundt i verden på båter der hennes far var kaptein, om tre søstre som hadde giftet seg med tre brødre og ikke minst om moren som døde fra dem så alt for tidlig. Jeg lyttet og var fascinert, men glemte fort detaljene igjen.
Etter over 100 år er bestemors postkortalbum fortsatt i god stand. Vakkert, er det!
Bestemors album
Faren hennes, Philip, pleide å sende kort hjem til datteren fra alle reisene sine. Lille Randi sparte kortene i et vakkert album, sortert etter tema og farger, blomster, vakre piker, humor, byer og steder osv. Det albumet fikk jeg av og til lov til å se i, hvis jeg lovet å være svært forsiktig. Vi tok aldri kortene ut for å se på baksiden. Det var jo bare gammel skrift… Men det var her min jakt startet, den dagen jeg fikk arve min bestemors vakre postkortalbum.
heia Lena
Dette er fint. Historien om jakten på historien.. Blir som å skrive dagbok, klarner og strukturerer…
Jeg er spent….på historien
[...] Noe annet som plutselig satt meg mange og tretti år tilbake, var en av kladdebøkene fra Bestemorskolen. I et av mine første innlegg fortalte jeg om Bestemorskolen, og om hvordan bestemor på kyndig [...]
[...] historien om alt det som skjedde min bestemor for 100 år siden. Rart at alt dette startet med et vakkert gammelt postkortalbum Share this:ShareE-postTwitterFacebookSkriv utLike this:LikeBe the first to like this post. This [...]
[...] Jakten på denne historien startet jo med at jeg arvet bestemor Randis gamle postkortalbum, og begynte å skrive av tekstene på baksiden. Noen av de kortene jeg har undret meg mest over er fra en pike som heter Ruth, som bodde i Ringsted i Danmark. Jeg har ikke funnet noe annet om Ruth, og når jeg har spurt mamma og tantene mine har de heller ikke hørt om noen Ruth. Det er allikevel noe med tonen i tekstene som sier meg at Randi og Ruth var svært gode venninner, og kanskje hun var en som Randi har betrodd seg til. Det er ofte lettere med folk man ikke ser hver dag. [...]